My awesome ramblings..

21 Apr 2010

Jeg tenker mye for tiden. På å bli ferdig med utdanningen, på alt vi må gjøre og skaffe oss når vi flytter, på penger og på det å begynne å jobbe på en ny plass i et nytt yrke. Det er mange forandringer og omveltninger i livet mitt på ganske kort tid. Jeg skal ærlig innrømme at det både er skummelt, spennende og morsomt.  Jeg gleder meg veldig til å bli ferdig med grunnutdanningen min. Til å få gjort noe med det jeg har lært om i tre år nå og utøve det yrket jeg brenner for. Samtidig er det skremmende også - hva om jeg mislykkes eller mistrives? Studenttilværelsen er trygg og sikker. Det vet jeg hva det går ut på og det er ikke like skummelt å gjøre feil. Men jeg vet at dette er bare noe jeg må hoppe ut i, noe som må prøves og læres. Feil og flauser kommer nok til å skje, men jeg må bare prøve å ta det med godt humør. Jeg må prøve å møte det som skjer med godt humør og godt mot. Alle har jo vært nye i noe en eller annen gangen - til høsten er det min tur. Ikke bare er det en ny arbeidssituasjon, i tillegg skal vi flytte fra alt som er nært og kjært. Vi skal bosette oss i en helt annen del av landet, uten å nesten kjenne noen som helst. Jeg håper å bli kjent med trivelige og flotte mennesker. Jeg bare håper noen liker meg… Nei, nå må jeg stoppe meg selv. Det ordner seg nok, det har alltid gjort det tidligere. Fokuset nå må uansett være å nyte den siste sikre tiden og gjøre det bra på skolen nå i sluttspurten, akkurat det er jeg oppsatt på å klare. ;)

Jeg tenker mye for tiden. På å bli ferdig med utdanningen, på alt vi må gjøre og skaffe oss når vi flytter, på penger og på det å begynne å jobbe på en ny plass i et nytt yrke.

Det er mange forandringer og omveltninger i livet mitt på ganske kort tid. Jeg skal ærlig innrømme at det både er skummelt, spennende og morsomt. 

Jeg gleder meg veldig til å bli ferdig med grunnutdanningen min. Til å få gjort noe med det jeg har lært om i tre år nå og utøve det yrket jeg brenner for. Samtidig er det skremmende også - hva om jeg mislykkes eller mistrives? Studenttilværelsen er trygg og sikker. Det vet jeg hva det går ut på og det er ikke like skummelt å gjøre feil. Men jeg vet at dette er bare noe jeg må hoppe ut i, noe som må prøves og læres. Feil og flauser kommer nok til å skje, men jeg må bare prøve å ta det med godt humør. Jeg må prøve å møte det som skjer med godt humør og godt mot.

Alle har jo vært nye i noe en eller annen gangen - til høsten er det min tur. Ikke bare er det en ny arbeidssituasjon, i tillegg skal vi flytte fra alt som er nært og kjært. Vi skal bosette oss i en helt annen del av landet, uten å nesten kjenne noen som helst. Jeg håper å bli kjent med trivelige og flotte mennesker. Jeg bare håper noen liker meg…

Nei, nå må jeg stoppe meg selv. Det ordner seg nok, det har alltid gjort det tidligere. Fokuset nå må uansett være å nyte den siste sikre tiden og gjøre det bra på skolen nå i sluttspurten, akkurat det er jeg oppsatt på å klare. ;)