Selv om jeg ikke har vært alene mange dagene og jeg har en del å gjøre så savner jeg virkelig min kjære. Det var virkelig superkos med venninnebesøk og jeg hadde det virkelig morsomt. Takk for godt selskap Ida!
I dag har jeg jo vært alene mesteparten av dagen, men jeg har prøvd å gjort det beste ut av det også. Blant annet lagde jeg meg en god middag, spiste litt godisrester og så amerikanske serier på tv. Jeg er virkelig meg selv lik når jeg griner av både Extreme Home Makeover og So you think you can dance i løpet av en kveld. Tidligere i dag lånte jeg meg forresten to bøker som jeg gleder meg å ta fatt på. Har noen av dere enten lest “The Time Traveler’s Wife” av Audrey Niffenegger eller “Den glemte hagen” av Kate Morton?
Uansett blir det litt tomt uten den personen som er blitt en del av meg. Forholdet vårt kjennes så naturlig, godt og herlig. Jeg kjenner det så godt i hjertet at han er min “Prince Charming”. Jeg kjenner også at jeg gleder meg til et nytt kapittel sammen med han til høsten. Det blir så spennende og lærerrikt for oss begge to, og heldigvis kan vi være der å støtte opp om hverandre. Kjærlighet er virkelig en vakker følelse…
Klemmer fra en følsom frøken
I dag var planen å finne frem bøkene å begynne å lese til eksamen.. Vel, planen har ikke vært spesielt vellykket ennå for å si det sånn. Men jeg har i allefall begynt, og det er bedre enn ingenting, sant?
Solen skinner utenfor i dag også, og jeg føler mest for å ta frem lille speilrefleks og gå ut en tur. Får se om jeg får gjort noe mer fornuftig først. Hvorfor er det så kjedelig å lese til eksamen, kan noen være så snill å si meg det?
Forresten så er jeg så lei av å være frøken emosjonell noen ganger: kan ikke noen lære meg å bli tøff i trynet og bli mer likegyldig? Tror jeg trenger å bli flinkere til å tenke at alt ikke er personlig. Følelser er tricky business gitt..
Jeg tenker mye for tiden. På å bli ferdig med utdanningen, på alt vi må gjøre og skaffe oss når vi flytter, på penger og på det å begynne å jobbe på en ny plass i et nytt yrke.
Det er mange forandringer og omveltninger i livet mitt på ganske kort tid. Jeg skal ærlig innrømme at det både er skummelt, spennende og morsomt.
Jeg gleder meg veldig til å bli ferdig med grunnutdanningen min. Til å få gjort noe med det jeg har lært om i tre år nå og utøve det yrket jeg brenner for. Samtidig er det skremmende også - hva om jeg mislykkes eller mistrives? Studenttilværelsen er trygg og sikker. Det vet jeg hva det går ut på og det er ikke like skummelt å gjøre feil. Men jeg vet at dette er bare noe jeg må hoppe ut i, noe som må prøves og læres. Feil og flauser kommer nok til å skje, men jeg må bare prøve å ta det med godt humør. Jeg må prøve å møte det som skjer med godt humør og godt mot.
Alle har jo vært nye i noe en eller annen gangen - til høsten er det min tur. Ikke bare er det en ny arbeidssituasjon, i tillegg skal vi flytte fra alt som er nært og kjært. Vi skal bosette oss i en helt annen del av landet, uten å nesten kjenne noen som helst. Jeg håper å bli kjent med trivelige og flotte mennesker. Jeg bare håper noen liker meg…
Nei, nå må jeg stoppe meg selv. Det ordner seg nok, det har alltid gjort det tidligere. Fokuset nå må uansett være å nyte den siste sikre tiden og gjøre det bra på skolen nå i sluttspurten, akkurat det er jeg oppsatt på å klare. ;)
